Valpene er født

Dette er merkelig for meg. Nå sitter jeg med kun Silje igjen av hele flokken på 9. Det har blitt veldig tomt og stille i heimen - men også godt, nå kjenner jeg hvor sliten jeg er.

De siste dagene for gjengen samlet gikk med til besøk for valpene fra kjente, alltid gøy med besøk - de stormer mot alle og skal alle ha kos. Ikke lett å "se" alle da. Men, alle får sitt allikevel av kos. Vi holdt oss her hjemme denne dagen og luftet rundt huset.

Torsdag var D-dagen - da skulle vi til veterinær og få helseattest, første vaksine og bli chippet. Dette tar tid - vi var der i omtrent 3 timer totalt. Valpene oppførte seg eksemplarisk alle sammen. ikke et kny når chippen ble satt inn eller ved sprøyta med vaksine. Det var også en real kjøretur hver vei, ca. 16 km. Det var en sliten gjeng som kom hjem langt over mattiden - de trodde de skulle sulte ihjel alle sammen. Det var elendig vær, det snødde stort sett hele dagen, så det var ikke mulig å være ute med dem. Det var for kaldt, de kan ikke sitte rolig i rett over 0 grader, da kan de få blærekatarr. 

Dette var siste dag og natt med gjengen - merkelig for meg. Valpene var jo lykkelig uvitende om at de skulle skille lag med søsknene sine en etter en. Det er som om de forstår at de skal reise - den som skal dra løper først til døra og møter - snodig det der, ikke hver eneste gang - men veldig ofte. Det ble merkbart stillere utover dagen. Vi fikk datter og barnebarn deisende inn på helgebesøk også, så det var virkelig mye liv her hele helgen. Fredag kveld var det bare 4 igjen, 2 gutter og 2 jenter. Gutta dro lørdag formiddag begge to - så tilslutt var det Silje og Fionna igjen.

Fionna skulle hentes på mandag, jeg tror det var greit at det var 2 igjen en dag - Silje har sturet og lurt på hvor alle lekekameratene har blitt av i går og i dag. Det er liksom ikke det samme med mamma og mormor. Selv om det er greit da. 

Jeg har lagt ut de aller siste bildene i fotoalbumene, og nå takker jeg og Sol for oss for denne gang. Nå går vi over i den vanlige bloggen igjen.

Dette er merkelig for meg. Nå sitter jeg med kun Silje igjen av hele flokken på 9. Det har blitt veldig tomt og stille i heimen - men også godt, nå kjenner jeg hvor sliten jeg er.

De siste dagene for gjengen samlet gikk med til besøk for valpene fra kjente, alltid gøy med besøk - de stormer mot alle og skal alle ha kos. Ikke lett å "se" alle da. Men, alle får sitt allikevel av kos. Vi holdt oss her hjemme denne dagen og luftet rundt huset.

Torsdag var D-dagen - da skulle vi til veterinær og få helseattest, første vaksine og bli chippet. Dette tar tid - vi var der i omtrent 3 timer totalt. Valpene oppførte seg eksemplarisk alle sammen. ikke et kny når chippen ble satt inn eller ved sprøyta med vaksine. Det var også en real kjøretur hver vei, ca. 16 km. Det var en sliten gjeng som kom hjem langt over mattiden - de trodde de skulle sulte ihjel alle sammen. Det var elendig vær, det snødde stort sett hele dagen, så det var ikke mulig å være ute med dem. Det var for kaldt, de kan ikke sitte rolig i rett over 0 grader, da kan de få blærekatarr. 

Dette var siste dag og natt med gjengen - merkelig for meg. Valpene var jo lykkelig uvitende om at de skulle skille lag med søsknene sine en etter en. Det er som om de forstår at de skal reise - den som skal dra løper først til døra og møter - snodig det der, ikke hver eneste gang - men veldig ofte. Det ble merkbart stillere utover dagen. Vi fikk datter og barnebarn deisende inn på helgebesøk også, så det var virkelig mye liv her hele helgen. Fredag kveld var det bare 4 igjen, 2 gutter og 2 jenter. Gutta dro lørdag formiddag begge to - så tilslutt var det Silje og Fionna igjen.

Fionna skulle hentes på mandag, jeg tror det var greit at det var 2 igjen en dag - Silje har sturet og lurt på hvor alle lekekameratene har blitt av i går og i dag. Det er liksom ikke det samme med mamma og mormor. Selv om det er greit da. 

Jeg har lagt ut de aller siste bildene i fotoalbumene, og nå takker jeg og Sol for oss for denne gang. Nå går vi over i den vanlige bloggen igjen.

Nå er vi inne i finalerunden for vår del. Valpene krever mer og mer for hver dag. De blir også tøffere mot hverandre. Jeg merker tydelig at de nærmer seg alderen for å bli "enehund" og få alle oppmerksomheten alene, og ikke måtte dele med 8 andre søsken. Du verden som jeg har kost meg med de små. De gjør stadig noe rart og morsomt, som får meg til å le. 

Inne har tomflasker blitt den store gleden, det er kjempegøy å drive med 1 1/2 liters flasker, det bråker skikkelig når de løper rundt med dem, triller dem osv. det er gjerne 3-4 valper på hver flaske.

Ute er det vanskeligere for hver gang å holde oversikten over alle 9, hvis noen lurer på hvordan vi klarer det er det følgende tellemåte som gjelder, 3 + 3 + 3 Da går det greit. Vi har også begynt å kjøre bort på jordene rundt her, vi tar med maten deres dit og er der en halvtimes tid etter de har spist. Oversiktelig og greit.

I dag hadde vi besøk av onkel Bill, dvs. Sol sin bror, veldig snill og forsiktig - han ble helt overveldet av alle valpene. Vi greide å få tatt familiebilde med 3 generasjoner, unntatt Sol som sikkert tenkte at nå kunne Fie og Bill ta støyten med valpene.

Vi dro også videre til et nytt jorde, helt tydelig at valpene trenger nye steder og nye opplevelser. Der var det veldig fint og oversiktelig - bortsett fra at flokken spredde seg ganske godt. Det er bra at Øyvind blir med meg på disse utfluktene, ellers hadde det vært vanskelig. Valpene får jo også da kjørt bil hver dag - kortere og lengre turer. Nå synes de det er greit å gå inn i bilen, de kommer løpende når jeg åpner bakdøra. Hemmeligheten er jo selvfølgelig at jeg strør knotter i bunnen av buret, det er en stor belønning å gå inn der.