Nå er vi inne i finalerunden for vår del. Valpene krever mer og mer for hver dag. De blir også tøffere mot hverandre. Jeg merker tydelig at de nærmer seg alderen for å bli "enehund" og få alle oppmerksomheten
alene, og ikke måtte dele med 8 andre søsken. Du verden som jeg har kost meg med de små. De gjør stadig noe rart og morsomt, som får meg til å le.
Inne har tomflasker blitt den store gleden, det er kjempegøy
å drive med 1 1/2 liters flasker, det bråker skikkelig når de løper rundt med dem, triller dem osv. det er gjerne 3-4 valper på hver flaske.
Ute er det vanskeligere for hver gang å holde oversikten over alle 9, hvis
noen lurer på hvordan vi klarer det er det følgende tellemåte som gjelder, 3 + 3 + 3 Da går det greit. Vi har også begynt å kjøre bort på jordene rundt her, vi tar med maten deres dit og er der en halvtimes
tid etter de har spist. Oversiktelig og greit.
I dag hadde vi besøk av onkel Bill, dvs. Sol sin bror, veldig snill og forsiktig - han ble helt overveldet av alle valpene. Vi greide å få tatt familiebilde med 3 generasjoner, unntatt
Sol som sikkert tenkte at nå kunne Fie og Bill ta støyten med valpene.
Vi dro også videre til et nytt jorde, helt tydelig at valpene trenger nye steder og nye opplevelser. Der var det veldig fint og oversiktelig - bortsett fra at
flokken spredde seg ganske godt. Det er bra at Øyvind blir med meg på disse utfluktene, ellers hadde det vært vanskelig. Valpene får jo også da kjørt bil hver dag - kortere og lengre turer. Nå synes de det er greit
å gå inn i bilen, de kommer løpende når jeg åpner bakdøra. Hemmeligheten er jo selvfølgelig at jeg strør knotter i bunnen av buret, det er en stor belønning å gå inn der.