Dette er merkelig for meg. Nå sitter jeg med kun Silje igjen av hele flokken på 9. Det har blitt veldig tomt og stille i heimen - men også godt, nå kjenner jeg hvor sliten jeg er.
De siste dagene for gjengen samlet gikk
med til besøk for valpene fra kjente, alltid gøy med besøk - de stormer mot alle og skal alle ha kos. Ikke lett å "se" alle da. Men, alle får sitt allikevel av kos. Vi holdt oss her hjemme denne dagen og luftet rundt huset.
Torsdag var D-dagen - da skulle vi til veterinær og få helseattest, første vaksine og bli chippet. Dette tar tid - vi var der i omtrent 3 timer totalt. Valpene oppførte seg eksemplarisk alle sammen. ikke et kny når chippen
ble satt inn eller ved sprøyta med vaksine. Det var også en real kjøretur hver vei, ca. 16 km. Det var en sliten gjeng som kom hjem langt over mattiden - de trodde de skulle sulte ihjel alle sammen. Det var elendig vær, det snødde
stort sett hele dagen, så det var ikke mulig å være ute med dem. Det var for kaldt, de kan ikke sitte rolig i rett over 0 grader, da kan de få blærekatarr.
Dette var siste dag og natt med gjengen - merkelig for meg.
Valpene var jo lykkelig uvitende om at de skulle skille lag med søsknene sine en etter en. Det er som om de forstår at de skal reise - den som skal dra løper først til døra og møter - snodig det der, ikke hver eneste
gang - men veldig ofte. Det ble merkbart stillere utover dagen. Vi fikk datter og barnebarn deisende inn på helgebesøk også, så det var virkelig mye liv her hele helgen. Fredag kveld var det bare 4 igjen, 2 gutter og 2 jenter. Gutta
dro lørdag formiddag begge to - så tilslutt var det Silje og Fionna igjen.
Fionna skulle hentes på mandag, jeg tror det var greit at det var 2 igjen en dag - Silje har sturet og lurt på hvor alle lekekameratene har blitt av
i går og i dag. Det er liksom ikke det samme med mamma og mormor. Selv om det er greit da.
Jeg har lagt ut de aller siste bildene i fotoalbumene, og nå takker jeg og Sol for oss for denne gang. Nå går vi over i den vanlige
bloggen igjen.