Dagene til Sol, Silje og Fie

Nå er det veldig lenge siden jeg har oppdatert sidene og bloggen. Dette har forskjellige årsaker, sykdom, oppussing o.l. 

Silje har utviklet seg til en flott hund. Hun er veldig rolig, stor arbeidslyst og jaktlyst - er med på alt og er klar til jobb bestandig. Vi har trent jakt for det meste, men også litt spor. 

Silje har tatt kvalifiseringsprøven og kan starte på jaktprøver. Hun har det meste inne pr. i dag, men jeg har det ikke travelt og venter med å starte i BK på B-prøve til neste år. Vi har startet i Unghundmesterskapet og WT der. Jeg er superfornøyd med innsatsen hennes, hun fikk 85/100 poeng og var i øvre sjiktet på premielistene. Hun var også en av de yngste som startet. 

Fie har det bra - hun er en godt voksen dame som fortsatt har stor arbeidslyst og ikke minst veldig god helse. Hun er med på treninger jevnt og trutt og klarer fint å holde koken med de andre. Det går litt saktere, men det gjør ingen ting så lenge gleden hun viser ved jobbing er der. Hun får gjøre stort sett som hun vil på treninger og er fornøyd med det. Helsemessig er hun i storform, ingen store plager utover det som er normalt for alderen, tvert i mot hun holder seg nok bedre enn de fleste.

Sol har det også fint, vi trener og koser oss. Vi har ikke hatt mulighet til å stille på prøver i år. I våres var det sykdom i nær familie som stoppet oss og nå i høst fikk hun løpetid da jeg skulle stilt henne - så da har sesongen gått for vår del. Vi er stadig ute på søk etter påkjørte dyr, og det er vel det beste hun gjør. 

I år var jeg veldig spent på hvordan Julen ville gå. Jeg hadde sagt ja til å passe to av den andre hundene herfra - og i Julehøytiden skjer det jo mye. Vi hadde besøk fra Julaften og til og med 2 dag, var borte på besøk 3. dag Jul,og Bill ble henta 4. dag jul. Nita ble med videre på ferie til Løten, nyttårsfeiring samt feiring av barnebarnet vårt sin 1 års dag. Det ble en del logistikk med turer osv. men det gikk over all forventning - det var helt ok med 5 hunder og besøk i den lille stua vår. Det ble hunder og folk overalt, det fungerte det - sånn er det her. Hundene er jo utrolig tilpasningsdyktige og alle sammen oppførte seg eksemplarisk. Silje og Nita hadde mye moro - de lekte og tulla, mye i starten men så roet det seg etterhvert. Det ble ikke mye tid til trening siden vi hadde veldig mye besøk her, og så reiste bort etterpå. Litt fikk jeg til med Silje og Sol, jeg måtte prioritere hva jeg hadde tid til.

Jeg fikk jobba litt med valpene da jeg var på Løten, og du verden hvor flinke de er begge to. Sitt og bli, innkalling og fotgåing går så det suser. De er også kjempeflinke til å hente dummier og avlevere i hånd. 

Disse dagene etter nyttår har jeg prioritert grunntrening med Silje. Vi har også gått litt spor, snøen ble borte så jeg benyttet sjansen til å legge litt blodspor, hun begynner å få taket på det nå - stor stas når hun finner rådyrklauven. 

Hun har også et veldig sterkt minne. Jeg ser det når jeg har henne med på trening med de store. Jeg må legge ut en ekstra dummy til henne - i tilfelle hun stikker tilbake og henter, noe hun gjør ganske ofte. Skal jeg unngå det må jeg holde henne koblet hele tiden eller la henne være igjen inne. Jeg tenker at hun har veldig godt av å se at jeg jobber med de andre hundene og at hun må vente på sin tur, ikke hele tiden selvfølgelig med ganske ofte. Jeg legger også inn hennes trening mens de andre sitter og venter. Jeg jobber også med henne når jeg er ute og går tur, hun har skjønt at å tilby å gå fot medfører godis, så hun legger seg ofte inn ved venstre kneet mitt og går fot, stopper jeg, smeller hun ned i sitt med en gang. så er det godis og fri og da løper hun ut igjen.

For ett par dager siden stakk hun fra meg, jeg så hun løp ut til siden fra stien, og jeg rusla litt videre. Hun pleier alltid å være der ganske fort, nå ble hun borte og etter ett par minutter bestemte jeg meg for å blåse innkalling. Hun kom i rasende fart - med en dummy!?! Jeg skjønte ingenting, har ikke lagt ut eller kastet dummy dit siden før valpene ble født. Hun fant da en dummy som hadde ligget ute i over 5 måneder, og skjønte at den skulle hun ha med hjem. Da var det virkelig julekvelden med ros og godis, jeg ble imponert jeg.

I dag har vi hatt valpetreff igjen, og det ble endel lek og endel trening. Valpene fikk forsøke seg på en and - og det fungerte helt supert. De plukka den alle 3, Silje var jeg veldig spent på. Da hun fikk fuglevinge for noen uker siden tok hun vingen og stakk av - hun skulle ikke dele den med noen. Sånn var det ikke i dag, hun har fått forståelse for at alt hun finner skal inn til meg og avleveres - flink liten hund det.

I år var jeg veldig spent på hvordan Julen ville gå. Jeg hadde sagt ja til å passe to av den andre hundene herfra - og i Julehøytiden skjer det jo mye. Vi hadde besøk fra Julaften og til og med 2 dag, var borte på besøk 3. dag Jul,og Bill ble henta 4. dag jul. Nita ble med videre på ferie til Løten, nyttårsfeiring samt feiring av barnebarnet vårt sin 1 års dag. Det ble en del logistikk med turer osv. men det gikk over all forventning - det var helt ok med 5 hunder og besøk i den lille stua vår. Det ble hunder og folk overalt, det fungerte det - sånn er det her. Hundene er jo utrolig tilpasningsdyktige og alle sammen oppførte seg eksemplarisk. Silje og Nita hadde mye moro - de lekte og tulla, mye i starten men så roet det seg etterhvert. Det ble ikke mye tid til trening siden vi hadde veldig mye besøk her, og så reiste bort etterpå. Litt fikk jeg til med Silje og Sol, jeg måtte prioritere hva jeg hadde tid til.

Jeg fikk jobba litt med valpene da jeg var på Løten, og du verden hvor flinke de er begge to. Sitt og bli, innkalling og fotgåing går så det suser. De er også kjempeflinke til å hente dummier og avlevere i hånd. 

Disse dagene etter nyttår har jeg prioritert grunntrening med Silje. Vi har også gått litt spor, snøen ble borte så jeg benyttet sjansen til å legge litt blodspor, hun begynner å få taket på det nå - stor stas når hun finner rådyrklauven. 

Hun har også et veldig sterkt minne. Jeg ser det når jeg har henne med på trening med de store. Jeg må legge ut en ekstra dummy til henne - i tilfelle hun stikker tilbake og henter, noe hun gjør ganske ofte. Skal jeg unngå det må jeg holde henne koblet hele tiden eller la henne være igjen inne. Jeg tenker at hun har veldig godt av å se at jeg jobber med de andre hundene og at hun må vente på sin tur, ikke hele tiden selvfølgelig med ganske ofte. Jeg legger også inn hennes trening mens de andre sitter og venter. Jeg jobber også med henne når jeg er ute og går tur, hun har skjønt at å tilby å gå fot medfører godis, så hun legger seg ofte inn ved venstre kneet mitt og går fot, stopper jeg, smeller hun ned i sitt med en gang. så er det godis og fri og da løper hun ut igjen.

For ett par dager siden stakk hun fra meg, jeg så hun løp ut til siden fra stien, og jeg rusla litt videre. Hun pleier alltid å være der ganske fort, nå ble hun borte og etter ett par minutter bestemte jeg meg for å blåse innkalling. Hun kom i rasende fart - med en dummy!?! Jeg skjønte ingenting, har ikke lagt ut eller kastet dummy dit siden før valpene ble født. Hun fant da en dummy som hadde ligget ute i over 5 måneder, og skjønte at den skulle hun ha med hjem. Da var det virkelig julekvelden med ros og godis, jeg ble imponert jeg.

I dag har vi hatt valpetreff igjen, og det ble endel lek og endel trening. Valpene fikk forsøke seg på en and - og det fungerte helt supert. De plukka den alle 3, Silje var jeg veldig spent på. Da hun fikk fuglevinge for noen uker siden tok hun vingen og stakk av - hun skulle ikke dele den med noen. Sånn var det ikke i dag, hun har fått forståelse for at alt hun finner skal inn til meg og avleveres - flink liten hund det.