En av fordelene jeg har av å sitte i Viltnemnda er at da får jeg også inn vilt. En kveld fikk jeg en telefon om en skadeskutt and. Denne anda hadde hatt tilhold i samme hage i sjøkanten i 5 år så den lød navnet "fru Johansen". Dessverre var det noen gutter som hadde "moret" seg og skutt på anda, den hadde knust hovedvingebein og blypotta hadde gått videre inn i kroppen til anda - da var det ikke håp, den måtte avlives. Huseierne tilbød seg å betale veterinærutgiftene dersom det var håp for "fru Johansen" - men med knust vingebein er det dessverre ikke håp. Guttene ble politianmeldt og luftvåpenet inndratt, så det ble alvorlige konsekvenser av den moroa de hadde.

Fordelen for meg var jo at da fikk jeg inn varm vilt jeg kunne trene med. Sol hadde ikke vært borti and før, så etter litt sjekking ble den godtatt og hun hentet den som den perfekte apportøren hun er. Det er jo dette retrieveren er skapt til.