Hundene i vårt liv

27. april 2013 ble Pibiz Eimhin, Siv, født. Dette var en valp som tidlig viste egne meninger. Hun var den valpen som hver eneste dag klatret over hundeburet som skilte valpene fra de Fie og Sol om natta. Hun møtte meg sammen med de voksne hver morgen. Det måtte bli henne som ble igjen her. Hun hadde en medfødt ro jeg aldri har sett hos noen tidligere valp. Hun satt og så på alt og alle med en ro og verdighet som var helt utrolig. Hun ble av flere beskrevet som en smart hund, en hund med stor konsentrasjon og arbeidsvilje. Hun utstrålte en sjarm og mildhet jeg ikke har sett tidligere. Dette var en "once in a lifetime" hund. Hun tok alt veldig fort, viste strålende sporegenskaper og også veldig gode jaktegenskaper. Hun satt og fulgte med på hva Fie og Sol gjorde og gjorde sine oppgaver veldig, veldig bra til tross for sin unge alder. 

Det var derfor et stort sjokk, og rett og slett en tragedie at hun plutselig døde fra oss. Vi fikk ingen forvarsler på at noe var galt. Jeg var oppe om natta og vi snakket sammen som vi pleide og gikk så til hver vår seng. 4 timer etter våkner vi av noen forferdelige ul og skrik, som hørtes ut som Sol når hun drømmer - vi tror det var Sol som varslet oss om at noe var forferdelig galt. Vi stormet ned og da var Siv allerede død.

Hun ble levert inn til obduksjon, og vi ventet og lurte på om vi kunne ha reddet henne.  Det kunne vi ikke - Diagnosen var "akutt hjertestans/systemsvikt". Det ble ikke funnet noe feil med hjertet eller andre indre organer. Det er derfor heller ikke noen arvelig dødsårsak - heldigvis.

Siv ble stilt på valpskue og ble BIM, best i motsatt kjønn, som det beste. Hun tok kvalifiseringsprøven da hun var 7 måneder og 10 dager gammel - i tett snedrev, noe hun aldri hadde sett før.

Siv er dypt savnet og vil alltid ha en ekstra stor plass i våre hjerter. Vi fikk bare låne henne i nesten 10 måneder - hun døde 23. februar 2014.

Gjennom et langt liv med hund, snart 46 år har vi hatt besøk av hundene våre. Noen lengre tid enn andre. Felles for dem alle er at vi har vært veldig glad i alle sammen. De har hatt hver sin personlighet som har gitt oss både masse gleder og grå hår.

Tia, vår aller første labrador, født februar 1968 og døde i august 1980, var en hund med meget bestemte meninger om det meste. Hun hadde full kontroll på oss alle til enhver tid, vi gjorde som hun mente - en morsom hund å tenke tilbake på. Det var en stor tispe, men hun gjorde det forholdsvis bra på utstillinger. Det ble et Cert i løpet av hennes tid som utstillingshund. Tia ble 12 1/2 år.

N.L.CH. Black Bizzy, Bizzy til daglig var Tia's datter. Hun var et brukstalent av de store. Hun ble født i november 1974 og i desember 1976 fikk hun sin 3. første premie i klasse III i lydighet, og dermed også tittelen N.L.CH. Hun var med på det meste og jeg trente mye forskjellig, men konkurrerte kun i lydighet. Bizzy ble 10 1/2 år.

Pibiz Two Days Late Pia, Pia til daglig ble født i 1981. Hun fikk sitt navn fordi hun ble født over 2 døgn etter søsknene sine. Hun var bitteliten og full av liv. Det var ingen hindring at søsknene var dobbelt så store for henne. Litt ekstrahjelp av oss de første 2 ukene og så var det greit. Vi beholdt henne, og hun fikk være med på familieliv med 2 småbarn etterhvert. Jeg konkurrerte i lydighet med henne - men tiden strakk ikke til for å komme lengre enn til klasse II. Pia levde et langt liv og adopterte alle to og firbeinte som kom inn i familien, 2 barn og etterhvert 2 katter. Pia ble 15 år og 10 måneder.

Pangro's Wilhelmina, Bizzy II, ble født i 1989 hos kennel Pangro's v/Per Svein Aasegg. Bizzy var verdens snilleste hund - som var med barna på all verdens eventyr i skogen. Hun så nok på seg selv som en barnevakt. Jeg var på noen utstillinger og fikk rød sløyfe men ikke noe mer. Hun fikk også 1. premie i klasse I i lydighet. Bizzy ble 14 1/2 år.

N.V.CH. Pibiz C'Gulli - ble født i oktober 1992 i søskenflokk på 9. Gulli var en dame med meget sterke meninger og mye egenvilje. Kjedet hun seg gikk hun tur i nærområdet. Vi måtte ut å lete etter henne mange, mange ganger. Det var ikke lett å få henne engasjert i noe - men tilslutt fant jeg nøkkelen. Hun elsket å gå spor, dermed var ikke veien lang til N.V.CH tittelen og også godkjenning for ettersøk. Hun ble en god ettersøkshund og hadde mange vellykkede ettersøk i sin karriere. Gulli ble 15 år og 4 måneder gammel. Gulli ble min andre egenoppdrettede champion i en bruksgren.